Hvis vi tar en typisk bygning eller mekanisk struktur som eksempel, for å oppnå en 150-årig strukturell levetid, hvis aluminiumslegering brukes, må hvert tonn funksjonell struktur slippe ut 8,5 tonn CO2 på 150 år. hvis karbonstål brukes, trenger det bare å slippe ut 4,3 tonn CO2, mens rustfritt stål bare er 3,3 tonn CO2, og superholdbarheten til rustfritt stål kan redusere hele livssykluskostnaden til produktet med omtrent 30 prosent sammenlignet med tilsvarende materialer.
Utvilsomt har rustfritt stål bidratt til betydningen av miljøvern. Rustfritt stål er et 100 prosent resirkulerbart materiale uten downcycling, og er et av de høyeste resirkulerbare materialene i verden. Minimal utvinning (primærproduksjon) og maksimal resirkulering (sekundærproduksjon) er kjerneprinsippene for bærekraftig ressursforvaltning. Livssyklusen til et materiale kan kvantifiseres fra produksjon til effektivitet i produksjon, prosessering, bruk og resirkulering.
I følge International Stainless Steel Alliance fant Yale University Center for Industrial Economics og andre i en kvantitativ analyse av lagerbeholdninger og strømningssykluser av rustfritt stål i 51 land rundt om i verden at global resirkulering av rustfritt stål økte med mer enn 30 prosent mellom 2000 og 2005, med veksten drevet primært av det kinesiske markedet. En fersk studie av BK Reck " En ny studie av BK Reck, "Integrated Multi-Level Recycling of Stainless Steel 2015," som dekker mer enn 50 land og regioner, fant at post-forbrukeren materiale som for tiden resirkuleres ble tatt i bruk for omtrent 20 år siden Gjennomsnittlig levetid for rustfritt stål som brukes i konstruksjon og infrastruktur er 50 år, 85 prosent av dette resirkuleres ved slutten av levetiden, 56 prosent brukes til å lage nytt rustfritt stål og 29 prosent brukes til å lage nytt karbonstål.
Alt rustfritt stål som fortsatt er i bruk er med andre ord en verdifull kilde til potensielle fremtidige fornybare ressurser.